i samarbeid med

Kjøreregler for bruk av sosiale medier

Kjøreregler for bruk av sosiale medier

Emneknagger (hashtags)

Konti og passord

Kjøreregler for bruk av sosiale medier

Tekst: Sigrun Agøy Engum og Lage Thune Myrberget

Her er en liten huskeliste for deg som vil bruke de sosiale kanalene.

Ha et formål med sosiale medier

Sosiale medier er effektive verktøy for produksjon og distribusjon av informasjon. Også kalt kommunikasjon. For å bruke dette må du ha en hensikt.

For eksempel:

  • Vise hva som skjer rundt kulturskolen
  • Vise hva som skjer på innsiden av kulturskolen
  • Skryte av tidligere og nåværende elever
  • Skryte av tidligere og nåværende kolleger
  • Styrke skolens samfunnsengasjement og relevans
  • Styrke omdømmet
  • Være tilgjengelig for respons og dialog med folk i ønsket kanal
  • Motivere og inspirere flere til å søke kulturskolens mangfold og tilbud

Ikke all kommunikasjon handler om å informere. På sosiale medier ønsker man mange ganger å engasjere. Da kan åpne spørsmål være hensiktsmessig.

For eksempel:

  • Hva syns du?
  • Hva tenker du?
  • Ville du ønsket …?
  • Hvem tror du …?
  • Hvorfor heter sangen …?

Språkform

KS har jobbet godt med å utvikle et klart språk i offentlig sektor. Dette har resultert i retningslinjer og tips. Både for et skriftlig formelt språk og skriftlig digitalt språk. Nederst i artikkelen fins en lenke til KS-dokumentet Klarspråk for alle.

Språkformen skal også ha en identitet. Her er noen råd:

  • Gi leseren følelse av at de snakker med en person, ikke en institusjon
  • Humor og hjertevarme er fint. Unngå sarkasme og ironi. Dette kan, og vil, misforstås.
  • Inviter gjerne til å ha en samtale eller dialog, f.eks. ved å stille spørsmål.
  • Særlig på Facebook er det viktig å få kommentarer og likes for ikke å drukne i strømmen av annen informasjon. Du kan oppfordre mennesker rundt deg til å like, kommentere og dele poster.
  • Ha god praksis på å like, kommentere og dele andres poster.

 

Vit hvem du snakker med

  • Vær bevisst på hvem du snakker med: Er det elever, foreldre eller andre?
  • Hva som er relevante poster vil avhenge av hvem du prøver å kommunisere med.
  • Vær bevisst på sak og person.
  • Noen mennesker skal beskyttes mot seg selv. Vær klok.

 

Ett budskap om gangen

  • Enkle og korte poster med relevant bilde eller film er de innlegg som gjør det best.
  • Noen ganger er budskapet komplekst. Da skal du bruke mange ord. Del. De som trenger det, leser også mye.
  • For mange budskap på en gang kan være forvirrende for leseren. Hold deg derfor til ett budskap om gangen, og fatt deg i korthet.

 

Vær visuell

  • Bruk bilder eller videoer for å illustrere det du vil fortelle
  • Bilder er lette å like, lette å forstå, og dessuten er det gøy å se fotografier av seg selv og andre man kjenner
  • Skriv gjerne viktig informasjon på et bilde du legger ut, da blir det tydeligere for publikum
  • Viktig: Vær likevel litt forsiktig med publisering av bilder

      - Skal du publisere bilder av barn må du innhente foresattes godkjenning

      - Du må ha opphavsretten til bildene du poster. Derfor er det enklest å dele egne bilder

      - Vær oppmerksom og respektfull for rettigheter knyttet til bilder og film du deler

 

Kritikk og politisk dialog

Når det dukker opp kritiske uttalelser av personlig, politisk eller administrativ karakter, er det viktig å opptre ryddig på sosiale medier.

  • Svar alltid
  • Bekreft at du har sett innlegget
  • Henvis til offisielle kanaler som telefon, e-post eller dialog på egen adresse
  • Gjenta deg selv, men vær menneske - ikke institusjon
  • Unngå saksbehandling med henvisning til lover, praksis og regler

 

Habilitet og lojalitet

Når budsjett eller andre forhold skal håndteres på sosiale medier må du være tydelig på din rolle og respekt for arbeidsgivers meninger og styringsrett.

Husk at du jobber i en politisk organisasjon. I betente saker kan et “liker” eller “tommel opp” oppfattes som samtykke til ytringer. Dette kan sees som brudd på lojalitet til arbeidsgiver og rådende politisk styre.

Det er derimot mulig å sitere problemstillinger og gi tydelig vektet syn på en sak - uten å ta parti. Samarbeidspartnere står derimot fritt til å uttale seg på vegne av parter i en sak.

Hvilken hatt har du på hodet? Er du pappa? Er du medlem av en kulturorganisasjon? Er du innbygger? Er du partimedlem? Er du ansatt i kommunen? Er du lederen? Er du rektor?

Vær bevisst din rolle når du opptrer på sosiale medier. Alle disse rollene er med å påvirke omdømmet til den og de du representerer. På sosiale medier kan du ha ulike profiler og identiteter, men for leseren er det vanskelig å skille. Derfor må du ta ansvar for å være tydelig på hvem du er. 

Mobbing

Det er ikke teknologien som mobber - det er mennesker. Derfor er det viktig at du opptrer med respekt for mennesker på sosiale medier. Både antatte mobbere og mobbeoffer er mennesker.

Mobbing er gjentatte hendelser. Krenking skjer sjeldnere. Hat er holdninger. Hvordan forholde seg til slikt på nett? Nederst i artikkeln finner du lenke til et viktig og relevant nettsted: dubestemmer.no.               

Tilpass for mobiltelefon

  • Husk at folk flest sjekker sosiale medier på telefonen, og dette bør du tilpasse det du legger ut.

      - Bruke store og tydelig bilder som er lette å se på en liten skjerm, ikke små med mange detaljer på

      - Har korte tekster som er lette å lese i en travel hverdag

Ekstern kilde: Klarspråk for alle - dokument på ks.no  /  dubestemmer.no

 

Emneknagger (hashtags)

Tekst: Sigrun Agøy Engum og Lage Thune Myrberget

På sosiale plattformer som Twitter, Facebook, YouTube, Soundcloud, Instagram, TikTok og Snapchat er det vanlig å bruke emneknagger (hashtags) i poster.

En emneknagg er en form for «navn» eller «stikkord». Dette gjør det lettere for folk å finne dine poster. Både lyder, bilder, filmer, tekster og delinger.

Du lager en emneknagg ved å sette firkanttegnet (#) foran ordet du vil tagge.

  • Din kulturskole bør ha en egen emneknagg. Dersom du f.eks. bruker emneknaggen #ranakulturskole vil alle som søker på #ranakulturskole få opp det du delt på denne måten fra Rana kulturskole.
  • Dette kan være særlig nyttig for å samle alle bilder rundt en hendelse som f.eks. UKM. Det opprettes gjerne egne emneknagger knyttet til slike arrangementer, f.eks. #javielskerUKM. Undersøk gjerne hva disse er.
  • Merk posten din med alle relevante ord du kommer på, og heng deg gjerne på populære emneknagger (slik som #javielskerUKM).

Konti og passord

Tekst: Sigrun Agøy Engum og Lage Thune Myrberget

Du skal kanskje opprette konto i flere sosiale medier.

Alle disse kanalene har egne apper. De vil veilede deg i opprettelsen. Bruk mobilen til å opprette slike kontoer.

Ett tips kan være å etablere en googlekonto først. Deretter oppretter du alle andre kontoer ved å bruke Google som pålogging.

På denne måten får du bedre oversikt og høyere grad av sikkerhet.

Noen velger å gjøre det samme med Facebook (bruke den til å logge seg på over alt), men etter skandalen med Cambridge Analytica er det mange som vegrer seg for å dele all informasjon med Facebook.

Brukernavn

Når du skal velge brukernavn bør du tenke enkelt. Hva er det folk kjenner dere som? Er dere Kristiansand kommunale kulturskole eller Knuden? Velg det navnet som folk bruker. 

Passord

Når du skal velge passord er det et tips. Skriv en setning med mening for deg. En setning som inneholder både tall, små og store bokstaver.

Eksempel

  • Stoltledersiden2008avKnuden
  • Den24desemberbleJesusfødt
  • 17maierAskildsindag

Slike setninger sies å være de sikreste mot hacking.

Er din e-postadresse og passord stjålet?

Du kan sjekke dette på nettstedet haveibeenPwned.com. De tilbyr også løsninger for generering av sikre passord.

Deling av passord eller tilgang

Noen ganger er det flere lærere eller elever som skal publisere på kulturskolens konto. Da er det viktig å ikke dele ut passord.

Ved å benytte emneknagger (hashtags) blir publiseringer finnbart uten å dele ut passord.

Du kan også administrere tilgang for publisering på f.eks. Facebook. Det skjer under innstillinger for siden deres på Facebook. Her kan du tildele medlemmer av Facebook og din side ulike roller:

  • Administrator (rektor, inspektør)
  • Redaktør (kommunikasjonsansvarlig, fagledere)
  • Moderator - anbefalt (lærere og enkelte elever)
  • Annonsør (neppe)
  • Analytiker (kanskje dataelever!?!)

På Facebook gir du utelukkende tilganger for de som allerede er registrert på tjenesten. Da slipper du å gi bort passordet. Det blir derfor lettere å samarbeide om å holde siden “levende”.

Vær nøye med at passord ikke blir tilgjengelig. Dette skal beskyttes.       

Tilganger

Det er viktig å ha en ryddig organisering på hvem som har hvilken tilgang til å publisere på Facebook. Dersom du gir redaktør tilgang kan personen også ende opp med å kommentere på Facebook som kulturskolen. Dette kan bli svært uheldig i personalsaker og politisk betente tema.

Sørg for at du har kontroll på dette. Du finner all informasjon du trenger på administrasjonssidene til facebookprofilen din.

Les også: Artikkel om Cambridge Analytica-saken på kampanje.com  /  haveibeenPwned.com

Spørsmål om temaet?

Kontakt oss her